Stilen til man-machine-grensesnittet refererer til metoden for å kontrollere inndata på brukergrensesnittet til datasystemet. Stilen til berøringsskjermens menneskemaskingrensesnitt har gjennomgått følgende 4 generasjoner evolusjon:
1) Kommandospråk. Før fremkomsten av grafikkvisning, mus, høyhastighets arbeidsstasjon og andre teknologier, kunne den eneste mulige man-machine grensesnittmodus bare være kommando- og spørringsmodus. Kommunikasjonen var fullstendig i form av tekst og fullført gjennom brukerkommandoer og brukerresponser på systemspørringer. Denne metoden er fleksibel å bruke, praktisk for brukere å vise sin kreativitet, og har høy arbeidseffektivitet for dyktige brukere, men for generelle brukere er det krevende, feilutsatt, vanskelig å lære og har svake feilhåndteringsevner.
2) Menyalternativer. Sammenlignet med kommandolinjemetoden er denne metoden mindre feilutsatt, kan i stor grad forkorte brukerens treningstid, redusere antall tastetrykk for brukeren, kan bruke dialoghåndteringsverktøyet, og feilhåndteringsevnen er betydelig forbedret. Det er imidlertid fortsatt kjedelig å bruke. Det kan være for mange menynivåer og kompliserte menyalternativer. Valget må gjøres trinn for trinn, og samhandlingshastigheten er for langsom.
3) Vindusorientert klikkgrensesnitt. Denne typen grensesnitt kalles også WIMP-grensesnitt, det vil være vinduer (Windows), ikoner (I-cons), menyer (menyer) og indikatorer (Pekeenhet) danner et skrivebord (Skrivebord). Denne metoden kan vise ulike typer informasjon samtidig, slik at brukere kan bytte mellom flere arbeidsmiljøer uten å miste forbindelsen mellom flere oppgaver. Brukere kan enkelt utføre kontroll- og dialogtypeoppgaver gjennom rullegardinmenyen, og introdusere ikoner, Knappe- og rullefeltteknologi reduserer tastaturinndata betraktelig, og forbedrer utvilsomt samhandlingseffektiviteten for brukere som ikke er dyktige til å skrive.
4) Bruk av naturlig språk. Naturlig språk kommuniserer med applikasjonsprogramvare, og kombinerer tredje generasjons grensesnittteknologi med hypertekst- og fleroppgavekonsepter, slik at brukerne kan utføre flere oppgaver samtidig (fra brukerens synspunkt). Med videreutvikling av tekst, grafikk, stemmegjenkjenning og inngangsteknologi, og videreutvikling av multimediateknologi innen utvikling av menneske-maskin-grensesnitt, vil naturlige menneske-maskin-grensesnitt i naturlig språkstil utvikle seg raskt og etter hvert bli praktisk.
(2) Designmål for menneske-maskin-grensesnitt
Målet som menneske-maskin grensesnitt design trenger å oppnå er ikke bare en enkelt kommando og tilbakemelding, men også ganske kompleks, hovedsakelig delt inn i 4 aspekter:
1) Gi full avspilling til funksjonene til selve datamaskinen.
2) Forbedre effektiviteten og effektiviteten til datamaskinen.
3) Forsikre deg om at datamaskinen eller systemet som er i bruk er brukervennlig, mer økonomisk og tryggere, og forlenger brukssyklusen.
4) Oppfylle brukerens fysiske og psykologiske behov, og forbedre brukertilfredsheten.
Nøye gjennomgå de nevnte definisjonene og målene, kan vi finne at det er et vagt område mellom de to. Hvis det er en generell IT-teknologi, er inngang og utgang absolutt, men menneske-maskin-grensesnittet er mellom brukeren og datamaskinen, men det er ingen standardrespons. modell. Når det gjelder det viktigste visuelle aspektet, lar signalet som presenteres av datamaskinen på grensesnittet folk se signalet riktig, men betydningen av dette signalet må betrakteren stole på sin personlige erfaring, kunnskap og omgivelsene for å forklare alle signalene. Bildet som er sett.
Med andre ord, uansett hvor godt designet et datasystem er, hvis det ikke tar hensyn til brukerens behov, blir det ofte klassifisert som et mislykket menneske-maskin-grensesnitt. En ingeniørdatamaskin som viser mange matematiske symboler, brukes for eksempel av personer som nettopp har lært grunnleggende operasjoner. , Den opprinnelig godt utformede funksjonen blir et hinder for folk å finne riktig nummer. Som et resultat er beregningshastigheten ikke så god som en vanlig datamaskin. Derfor kan utformingen av man-machine-grensesnittet åpenbart ikke bare unnfanges fra datamaskinens funksjon.
