Vi kan sammenligne lysstyrkeendringene (orienteringen av flytende krystallmolekyler) til pikslene til en flytende krystallskjerm med av og på hvite lyspærer for å illustrere egenskapene og funksjonene til TFT. Etter at flytende krystallskjermen er aktivert, er responshastigheten til flytende krystallmolekylene ganske langsom. Det'er som at en lyspære tar lang tid før den lyser helt opp.
Hvis du kobler en lyspære (en piksel av flytende krystall) til en vanlig mekanisk bryter, når bryteren er slått på, vil lyspæren begynne å avgi lys, men det vil ta en viss tid å nå full lysstyrke. Fra det øyeblikket den er slått av, begynner pæren å dimmes, men det tar en viss tid å slå seg helt av. Ved å bruke denne metoden, hvis pæren er nødvendig for å opprettholde en viss lysstyrke, må spenning påføres den kontinuerlig.
Tvert imot kan bruken av TFT-tynnfilmtransistorbrytere ikke bare kontrollere på og av strømmen, men også kontinuerlig kontrollere strømmens retning. Den positive eller negative spenningen påført porten kontrollerer om strømmen slås på eller av, og strømningsretningen er spenningsnivået som påføres kilden.
Hvis en høy spenning påføres kilden og bryteren er i ON-posisjon (en positiv spenning påføres porten), vil kondensatoren bli fulladet på kort tid. Derfor, når spenning påføres pæren (flytende krystallcelle), lyser pæren gradvis (flytende krystallmolekyler begynner å stille seg opp under virkningen av det elektriske feltet). Hvis portspenningen er negativ og bryteren er slått av, vil strømmen fra kilden kuttes, men ladningen som er lagret i kondensatoren kan opprettholde denne spenningen slik at pæren kan holde seg lys lenge nok.
På den annen side, når en veldig lav spenning påføres kilden og bryteren slås på (en positiv spenning påføres porten), begynner ladningen som er lagret i kondensatoren umiddelbart å utlades og pæren begynner å dimme. derfor. Deretter påføres en negativ spenning på porten igjen for å slå av bryteren, og gir dermed tid for flytende krystallmolekylene til å fullføre justeringen.
