Systemprogramvaren for berøringsskjermen kan komme fra den opprinnelige produsenten (for eksempel et innebygd operativsystem i en mobiltelefon), eller den kan installeres senere (for eksempel å legge til en berøringsskjerm på en tradisjonell PC). Programvaren skal gjøre det mulig for berøringsskjermen og systemkontrolleren å fungere sammen. Den vil fortelle produktets operativsystem hvordan berøringshendelsesinformasjonen skal analyseres fra berøringskontrolleren. I PC-applikasjonssystemer er de fleste berøringsskjermoperasjonene som en mus. Dette gjør berøring av en bestemt posisjon på skjermen til berøringsskjermen veldig likt å trykke på musen kontinuerlig. I et innebygd system må den innebygde kontrolleren sammenligne informasjonen som vises på skjermen med stedet der berøringen mottas.
Når det gjelder elektroniske produkter, må utformingen av brukergrensesnittet ta hensyn til brukerens fem sanser for syn, hørsel, smak, lukt og berøring, på den ene siden, og også vurdere innvirkningen av brukerbehov på enheten eller systemet på den andre hånden. For tiden skiller de fleste produktene som lanseres på markedet brukerens syn og berøring.
Fra enkle knapper eller taster på datamaskintastaturer, mobiltelefontastaturer, MP3-spillere, husholdningsapparater og til og med TV-fjernkontroller, til mer avanserte klikk- og rullefunksjoner som volumjusteringsglidere, rullehjul og styreputer, utgangsposisjonen (det vil si , Brukerens input eller resultatet av manipulasjonshandlingen) er helt forskjellig fra brukerens inputposisjon. Hvis det kan gjøre input og output, det vil si at synet og berøringen er helt konsistente, og denne konsistensen av syn og berøring er fordelen med berøringsskjermen.
Selv om de fleste bruker syn og hørsel for å samhandle med datamaskiner, er berøring i noen tilfeller det mest passende. I dag erkjenner datateknologi i økende grad dette og begynner å ta i bruk haptisk teknologi. Berøringssansen på gresk betyr "grip eller berøring", som refererer til en enhets evne til å produsere utdata som kan føles (i stedet for å bli sett eller hørt). Den taktile utgangen er vanligvis kraft eller vibrasjon. Haptics kan også brukes til å forbedre visualiseringen av data, gjøre det mulig for brukere å bla gjennom enorme mengder data og gi en ekstra kommunikasjonskanal.
De to viktige bruksområdene for haptikk er virtuell virkelighet og fjernbetjening. Selv om haptics brukes i dataspill i høy hastighet, kan det også brukes innen industriell kontroll. For eksempel lar berøringssansen brukere ta på og føle på objekter i-datastøttet design (CAD), datastøttet-produksjon (CAM) og lignende systemer. Sonden kan sende digitale tilbakemeldingssignaler til designprogramvaren, og alle elektroniske kontroll- og bremsesystemer kan gi operatøren faktisk tilbakemelding, og dermed unngå vekten og kompleksiteten til direkte tilkoblinger eller kraftassisterte mekaniske tilkoblinger.
Det kanskje enkleste eksemplet på taktil følelse er en knott, som ligner på en knott for å stille inn en radio. Ved å utstyre motoren eller bremseenheten med denne typen knott, er det mulig å ha ulike bremseanordninger, hard bremsing og til og med elastisk bremsing, og alle disse funksjonene kan endres etter behov.

