Design av man-maskin-grensesnitt på berøringsskjerm

Jul 02, 2021

Legg igjen en beskjed

På grunn av påvirkning fra tradisjonelle konsepter har berøringsskjermens menneske-maskin-grensesnitt ikke blitt verdsatt av programvareutviklere i lang tid, og tenker at dette er en aktivitet på lavt nivå bare for å tilfredsstille brukere og har ingen praktisk verdi. Det eneste kriteriet for å evaluere kvaliteten på en applikasjonsprogramvare er å se om den har kraftige funksjoner og om det kan hjelpe brukerne med å fullføre oppgavene sine. I de senere år, med den raske utviklingen av maskinvareteknologi, har tekniske ytelsesindikatorer som datalagringskapasitet, driftshastighet og pålitelighet blitt betydelig forbedret, mens produksjonskostnadene for maskinvare har falt kraftig, og personlige datamaskiner har blitt stadig mer populære. Den nye generasjonen databrukere har fremsatt høyere krav til applikasjonsprogramvare når det gjelder drift og komfort for programvaredrift. I tillegg til å forvente at programvaren skal ha kraftige funksjoner, forventer de også at applikasjonsprogramvaren skal være så effektiv som mulig. Gi dem et avslappet, hyggelig og feel-good driftsmiljø. Dette viser at kvaliteten på menneske-maskin-grensesnittet har blitt et stort problem, og vennlig menneske-maskin grensesnittdesign har blitt en viktig del av applikasjonsprogramvareutviklingen.

(1) Stilen til man-machine grensesnitt

Stilen til man-machine grensesnitt refererer til metoden for å kontrollere inndata på brukergrensesnittet til et datasystem. Stilen til berøringsskjermens menneskemaskingrensesnitt har gjennomgått følgende 4 generasjoner evolusjon:

1) Kommandospråk. Før fremkomsten av grafikkvisning, mus, høyhastighets arbeidsstasjon og andre teknologier, kunne den eneste mulige man-machine grensesnittmodus bare være kommando- og spørringsmodus. Kommunikasjonen var fullstendig i form av tekst og fullført gjennom brukerkommandoer og brukerresponser på systemspørringer. Denne metoden er fleksibel å bruke, praktisk for brukere å vise sin kreativitet, og har høy arbeidseffektivitet for dyktige brukere, men for generelle brukere er det krevende, feilutsatt, vanskelig å lære og har svake feilhåndteringsevner.

2) Menyalternativer. Sammenlignet med kommandolinjemetoden er denne metoden mindre feilutsatt, kan i stor grad forkorte brukerens treningstid, redusere antall tastetrykk for brukeren, kan bruke dialoghåndteringsverktøyet, og feilhåndteringsevnen er betydelig forbedret. Det er imidlertid fortsatt kjedelig å bruke. Det kan være for mange menynivåer og kompliserte menyalternativer. Valget må gjøres trinn for trinn, og samhandlingshastigheten er for langsom.

3) Vindusorientert klikkgrensesnitt. Denne typen grensesnitt kalles også WIMP-grensesnitt, det vil være vinduer (Windows), ikoner (I-cons), menyer (menyer) og indikatorer (Pekeenhet) danner et skrivebord (Skrivebord). Denne metoden kan vise ulike typer informasjon samtidig, slik at brukere kan bytte mellom flere arbeidsmiljøer uten å miste forbindelsen mellom flere oppgaver. Brukere kan enkelt utføre kontroll- og dialogtypeoppgaver gjennom rullegardinmenyen, og introdusere ikoner, Knappe- og rullefeltteknologi reduserer tastaturinndata betraktelig, og forbedrer utvilsomt samhandlingseffektiviteten for brukere som ikke er dyktige til å skrive.

4) Bruk av naturlig språk. Naturlig språk kommuniserer med applikasjonsprogramvare, og kombinerer tredje generasjons grensesnittteknologi med hypertekst- og fleroppgavekonsepter, slik at brukerne kan utføre flere oppgaver samtidig (fra brukerens synspunkt). Med videreutvikling av tekst, grafikk, stemmegjenkjenning og inngangsteknologi, og videreutvikling av multimediateknologi innen utvikling av menneske-maskin-grensesnitt, vil naturlige menneske-maskin-grensesnitt i naturlig språkstil utvikle seg raskt og etter hvert bli praktisk.

Sende bookingforespørsel