Prinsippet for infrarød berøringsskjerm er å danne X, r matrise ved emisjon og mottak av infrarøde stråler. Når de infrarøde strålene blokkeres av kontaktobjektet i en bestemt posisjon, kan posisjonen til kontaktobjektet (som f.eks. finger) beregnes. Den infrarøde berøringsskjermen brukes hovedsakelig i stor størrelse og flerpunktsberøring, men høyt strømforbruk og dårlig oppløsning.
Høy-infrarød teknologi bruker en liten ramme rundt skjermen, med overflatemonterte-lysdioder på den, en lyssensor på motsatt side og en infrarød gjennomsiktig ramme skjult bak. Kontrolleren sender kontinuerlig LED-stråler for å konstruere et skannenett for infrarødt lys. Ett eller flere infrarøde lys på hver akse vil bli blokkert ved berøring, slik at de tilsvarende X- og F-koordinatene kan bestemmes. Infrarøde berøringsskjermer er rimelige, men den ytre rammen er skjør, som er utsatt for lysforstyrrelser og forvrengninger når det gjelder buede overflater.
For tiden har den kommersialiserte berøringsskjermteknologien sine egne egenskaper. Anvendelsen av berøringsskjermteknologi i mobiltelefoner vedtar hovedsakelig to typer resistive og kapasitive berøringsskjermer. Selv om arbeidsprinsippene til disse to berøringsskjermene er forskjellige, har strukturen og formen mange likheter. Hvor er det en kombinasjon av flerlags PET-film, ITO-glass og dobbeltsidig klebende lag.
Hver berøringsmetode fremmer multi-berøring, stor-skala, tynn og lett-vekt, men ingen av dem er en universell metode som passer for alle bruksområder. Det er svært viktig å velge og fleksibelt bruke metoden som passer til formålet med produktet.
Ulike metoder for berøringsskjerm har sine egne fordeler og ulemper. Metoden med høyere posisjonsdeteksjonsoppløsning gjør det vanskelig å forstørre; metoden som er enkel å forstørre har lavere oppløsning. Prioriteringsrekkefølgen for krav som oppløsning og støttet skjermstørrelse varierer avhengig av bruken av berøringsskjermen. Derfor er en korrekt forståelse av fordeler og ulemper ved ulike metoder for berøringsskjerm det første trinnet for å fleksibelt bruke berøringsskjermer. På dette grunnlaget er det også svært viktig å velge berøringsskjermen i henhold til de forutsatte brukskravene i prioritert rekkefølge.
Infrarød deteksjonsteknologi som brukes i berøringsskjermteknologi har hovedsakelig 3 tekniske problemer:
1. Omgivelseslysfaktorer. Det infrarøde mottakerrøret har et arbeidsområde mellom minimum følsomhet og maksimal belysningsstyrke, men berøringsskjermprodukter kan ikke begrense bruksområdet, fra mørke karaoke private rom til utendørs bruk under høy-intensiv sollys på Hainan Island. Som produkt må Det tilpasses det faktum at produsenter av infrarøde skjermer som kan motstå direkte sollys gradvis har dukket opp på markedet.
2. Responshastighet. Siden 2008 har infrarød teknologi utviklet seg raskt, og responshastigheten har vært under 15ms.
3. Signaldiffraksjon, omgivende refleksjon, refraksjon og interferens. Det infrarøde senderrøret har en utskytningsvinkel, og mottakerrøret har en større mottaksvinkel. Hvis den omgivende refleksjonen når et visst nivå, kan ikke signalet blokkeres av fingeren. Riktig justering av kraften kan oppnå presis berøring.
For bedre å løse problemene ovenfor er den største fordelen med å velge den analoge modusen at den kan analysere og forbedre oppløsningen på berøringsskjermen, men anti-interferensevnen er ikke like god som pulsmetoden; selv om pulsmetoden har sterk anti-interferensevne, er det en pulsmetode som må brukes av mottakeren. Et problem med responsprosesstid, men berøringsskjermen krever ekstremt høy hastighet, så det må være teknologiske gjennombrudd i flere aspekter som adaptiv krets, enkel-brikkeprogramvare, formdesign og lys-transmitterende materiale utvalg.
