Nylig ble vennekretsen vist av en film- "Jeg er ikke medisinens Gud".
Den er full av lovord om "Jeg er ikke medisinens gud", og evalueringen er så høy at den nesten har nådd toppen av muntlig liste over innenlandske filmer i år.
Det er så rart, hva slags film har blitt den største hiten på billettkontoret til årets kinesiskspråklige film på bare noen få dager?
Det viste seg at det var så populært fordi filmen var basert på den sensasjonelle "Lu Yong-saken" det året.
Lu Yong, som led av kronisk myelogen leukemi, tok risikoen for å erstatte behandlingen med billige indiske generiske legemidler fordi han ikke hadde råd til dyre importerte stoffer, og oppnådde lignende effekter. Senere, ved en tilfeldighet, begynte han å hjelpe pasienter som ikke hadde noen kanaler for å kjøpe kjøp fra India. Siden indiske generiske legemidler innebærer krenkelse av immaterielle rettigheter og ikke kan selges i landet, anses arten av slike innkjøpsagenter som smugling, og salg er også klassifisert som salg av forfalskede stoffer. Selv om Lu Yongs handlinger hjalp mange døende og fattige pasienter, ble han straffeforfulgt av politiet og sto overfor alvorlig straff. Mer enn 1000 pasienter med kronisk myelogen leukemi i fellesskap ba om Lu Yong, og saken vekket sterk medieoppmerksomhet. Lu Yong ble en anstendig mann, mens aktor ble en skurk. Det ser ut til at opinionen kan overstyre loven, og den skjelver virkelig med opinionen. Til slutt endte Lu Yong-saken da aktoratet trakk søksmålet.
Fra begynnelsen av filmens valg av dette temaet, er det bestemt å være et fenomen-nivå arbeid som vil vekke oppmerksomheten og diskusjonen til hele folket.
Plutselig ble jeg så irritert over temaet "sviktende syk", det ville ikke fungere hvis jeg ikke gikk på kino.
Kinoen var ekstremt varm i helgene, billettområdet var fullt av lange køer, og konduktørene var opptatt ved servicedesken med midjen nede. Du må vite at informasjonen om "Jeg er ikke medisinens gud" avhenger av reklamemaskinene rundt deg. Det er rart å si at jeg hater å se reklamer oftest, men det er ingen naturlig avvisning av reklamer som sendes i teatre. De strålende fargene og dynamiske bildene fikk øye på meg umiddelbart, og skapte en "høy" tekstur i og utenfor teatret. I et slikt miljø føler folk seg også uvanlig avslappet. I venteområdet så du videoinformasjonen. I billettområdet kan du lære om billettsalgsinformasjon, filmspillelister og vise tidsplaner. Det er også en "skjøtevegg" på veggen av teaterets billettområde, som spiller teaterets trailere, salgsfremmende videoer og teatrets medlemsaktiviteter. Visjonen er sjokkerende og fargene er blendende. Før jeg kom inn i teateret, var jeg allerede i den visuelle festen. På et øyeblikk følte jeg at den generelle kvaliteten på teatret hadde økt med N ganger.
Den lange dragen foran ble gradvis forkortet, og dirigentens ansikt ble mindre høytidelig. Det ser ut til at reklamemaskinen har hjulpet billettselgerne mye, redusert konsultasjonstiden og redusert arbeidstiden og arbeidsmengden. Samtidig reduserer det også køtiden til publikum.
Jeg var i venteområdet og så all videoinformasjonen som ble spilt av reklamemaskinen. På dette tidspunktet var det nesten på tide at filmen startet. Da jeg så filmen med så høye forventninger, følte jeg meg fortsatt ikke skuffet. Fødsel, alderdom, sykdom og død er hindringer som alle ikke kan komme seg rundt. Dyre medisinske utgifter har ført til at mange familier går konkurs. Fattigdom på grunn av sykdom er en sann skildring av syke familier.
