Når det gjelder teknisk projeksjon, er multi-skjermintegrasjon hovedkraften, enten det er i utstillinger, forelesningssaler, vitenskapssaler eller store scener, denne teknologien er nødvendig.
Og den sfæriske projeksjonen avledet fra denne teknologien, ultra-bredskjermbueprojeksjonen har også øyeeplene i alle store scener. Så hvordan utvikles multi-skjermsammensmelting? Hvordan oppnå det?
Fra fødselen til i dag har teknologien for stor-skjermspleising gått gjennom tre stadier, hard-kantspleising, overlappende skjøting og kantfusjonsspleising.
Hard-skjøting har tydelige skillelinjer (dvs. fysisk skjøting), som ikke kan realisere den integrerte visningen av panoramautsikt; overlappende skjøting refererer til overlapping av bildene som projiseres av to projektorer på en overlagret måte på skjøtestedet, men denne typen skjøting eksisterer åpenbart. Defektene i det over-lyse området på grunn av lysstyrkeoverposisjonen på skjøtestedet påvirker realisering av den sømløse effekten;
Kantfusjonsskjøting løser problemet med for lyse fusjonsbånd ved skjøtingen, og oppnår en virkelig sømløs effekt og gjør bildet til en naturlig helhet. Kantfusjonsskjøtesystemet er en kompleks systemkonstruksjon, og det er to fusjonsmetoder, nemlig hard fusjon og myk fusjon.
Som navnet tilsier, er hard fusjon å generere en fusjonssone gjennom en fusjonsenhet og utføre lysstyrkereduksjon og rasterfjæring.
Hard fusjon har høy stabilitet, og komplekse store-skjermmiljøer som kontrollsentre og kommandosentraler realiseres i hovedsak gjennom hard fusjon. Den rene maskinvarefusjonsenheten er utviklet basert på enkelt-brikketeknologi. Uansett hvilket elektronisk produkt, er brikken den dyreste, så prosjektkostnaden vil være høyere enn for myk fusjon.
Myk fusjon er faktisk den sekundære utviklingen ved å bruke dataprogrammer kombinert med grafikkortfunksjoner.
Det kan sies at den essensielle forskjellen mellom hard fusjon og myk fusjon er at den ene realiserer multi-skjerm fusjonsbildebehandling gjennom en enkelt-chip fusjonsenhet, og den andre behandles gjennom kombinasjonen av datamaskin fastvare og programvare.
Programvarefusjon har mange begrensninger i faktisk bruk. For det første må datamaskinkonfigurasjonen være høy, ellers kan ikke fusjonsprogramvaren bringes sammen og programmet vil krasje og ingen respons. For det andre er programvaren godt optimalisert, og den kan være jevn i forskjellige datasystemmiljøer. Åpen operasjon.
Dette avhenger selvfølgelig av den generelle styrken til løsningsleverandøren. En sterk og erfaren løsningsleverandør har alltid en eller to nyeste fusjonsprogramvare.
FoU-kostnadene ved myk fusjon er lave, men dette betyr ikke at det vil være mye billigere enn hard fusjon. For det første er projeksjonsmarkedet relativt lite. Det er ikke så mange programvare FoU-selskaper. Som maskinvarefusjonsenheter er alle disse patentert. Prisen på enkel-å-programvare er relativt høy. Etter at programvaren er laget, leveres programvaren til løsningsleverandøren gjennom en dongle. Derfor er kostnaden til løsningsleverandøren plassert der. En kanal på flere tusen yuan er ikke en vill pris. Sammen med datamaskinen vil naturligvis ikke hele kostnaden være lav.
I forfatterens øyne er de to ordningene svært tekniske, og hvordan du velger avhenger av ditt spesifikke bruksmiljø. For en scene hvor bare ett segment av video spilles av gjentatte ganger som salgshallen, er soft fusion tilstrekkelig, mens kommandosentralen og rapporthallen må bruke hard fusion i et komplekst miljø som krever flere enheter og flere videosvitsjinger.
